Den økte bruken av sosiale medier, også kjent som det digitale skiftet, har spilt en nøkkelrolle i å legge til rette for informasjonsflyt, som videre har stor påvirkning på investorbeslutninger. Sosiale medieplattformer som blant andre Twitter, LinkedIn, Reddit og Instagram, har skapt et digitalisert investeringsmiljø som gir investorer en raskere og mer effektiv måte å få tilgang til en rekke online informasjonskilder
Nesten 80% av institusjonelle investorer bruker sosiale medier som en del av sin vanlige arbeidsflyt, og omtrent 30% av dem sier at informasjon de samlet på sosiale medier har påvirket en investeringsanbefaling eller beslutning. Dessuten har 34% av private investorer gjorde minst én endring i investeringene sine som følge av kunngjøringer sett på sosiale medier
Sosiale mediers innvirkning på investeringer er ikke et nytt fenomen, selv om innvirkningen har blitt forsterket i løpet av det siste året. Securities and Exchange Commission (SEC) begynte allerede i 2013 å la børsnoterte selskaper rapportere nyheter og inntjening via sosiale medieplattformer, noe som siden den gang har resultert i økt informasjonsflyt til investorer.
I tillegg til å fremskynde informasjonsutvekslingen mellom jevnaldrende, har sosiale medier økt finansiell leseferdighet. Mer enn halvparten av Generasjon Z og Millenniumsgenerasjonen søker bevisst økonomisk råd på nettet om budsjettering, skatter, kredittkortgjeld og mer.
Hvilke plattformer er det disse unge detaljhandelsinvestorene vender seg til? De fleste undommer fra Generasjon Z ser mot TikTok og Instagram for finansiell informasjon, mens Millenniumsgenerasjonen stort sett bruker Facebook som en kilde til informasjon. Til sammenlikning bruker institusjonelle investorer stort sett LinkedIn til å forske på investeringer.
Ikke følg blindt etter saueflokken
Til tross for mange fordeler, utgjør sosiale medier også en risiko for investorer. Sosiale medier gjør det blant annet enkelt for mennesker med begrenset investeringskunnskap å dele sine meninger om handel og privatøkonomi. Risikoen er at du som investorer følger dårlige råd blindt, uten å gjøre nærmere undersøkelser selv.
«Flokkmentalitet» eller «sosialt bevis» er når vi oppfører oss slik vi tror at folk som ligner på oss oppfører seg. I stedet for å finne ut hva som virkelig skjer i markedet eller hva verdien, risikoen eller muligheten for en investering er, tar vi det enkle valget om å gjøre det som det virker som om alle andre gjør,
sier Jeff Kreisler, Head of Behavioral Science i JP. Morgan Private
Tidligere i år ble sosiale mediers innvirkning på aksjemarkedet demonstrert da Tesla sjef, Elon Musk, hintet på sin Twitterkonto at Dogecoin var «folkets kryptovaluta». Dogecoin-kursen fikk et markant løft umiddelbart etter Musks melding. På omtrent 20 minutter steg dogecoin 16 prosent i verdi. Ikke lenge etter stupte aksjene ned igjen, etter en ny uttalelse fra Musk. I den nye uttalelsen uttrykte han en bekymring for at utvinningen av bitcoin kunne komme til å skade miljøet, og at Tesla ikke lenger ville ta imot bitcoin som betaling for bilene sine. Folk som hadde investert sparepengene sine i Dogecoin, sto nå igjen uten noen ting.
«Sosialt bevis» har vært en vanlig investeringsfelle så lenge man kan huske. Sosiale medier gjør det bare verre fordi det gir en enda mer forvrengt oppfatning av virkeligheten,
sier Kreisler.
Vi ser bare hva vårt begrensede nettverk snakker om eller promoterer, eller hva som er de nye «trendene» – en status som ikke har noe med faktisk verdi å gjøre, men snarere hype, publisitet, popularitet og andre ting som ikke bør ha noe med våre investeringsbeslutninger å gjøre.
Hvordan unngå feilinformasjon
Uavhengig av hvor du mottar informasjon, bør investorer også gjøre sine egne undersøkelser om potensielle investeringer ved å undersøke selskaper og deres økonomi før de investerer i aksjen. Omtrent 48% av institusjonelle investorer sa at informasjonen de mottar på sosiale medier har fått dem til å gjøre ytterligere undersøkelser om en bransje eller investeringsside.
I tillegg til å se på selskapets resultatrapport og nettsted, kan du henvende deg til LinkedIn som et sted å utføre «due diligence». Her kan du få informasjon om bransjen og enkeltpersoner, som for eksempel det aktuelle selskapets administrerende direktør.
